HAZOP eller HAZID

I denne artikkelen:

1. Introduksjon til HAZOP og HAZID

2. Hva er en HAZID-studie?

3. Hva er en HAZOP-studie?

4. Likheter mellom HAZID og HAZOP

5. HAZID og HAZOP - Når er den ene mer nyttig enn den andre?

6. Konklusjon

HAZOP vs. HAZID-studie: Hva er forskjellen, og når er den ene metoden mer hensiktsmessig enn den andre? 

Introduksjon til HAZOP og HAZID 

To vanlige metoder for å identifisere og analysere risiko er Hazard and Operability (HAZOP) og Hazard Identification (HAZID). Til tross for likheten i forkortelsene og det faktum at begge gjennomføres som tverrfaglige workshops, har metodene ulike formål og bruksområder. Begge er kvalitative risikovurderingsmetoder basert på en strukturert tilnærming, noe som ofte fører til forveksling mellom dem. 

Så, hva skiller de to metodene, og i hvilke situasjoner er det mest hensiktsmessig å benytte den ene fremfor den andre? 

Hva er en HAZID-studie? 

En HAZID-studie (Hazard Identification), også kjent som fareidentifikasjonsanalyse, er en analyse som benyttes for å identifisere farer knyttet til et anlegg, en prosess eller en aktivitet. Formålet er å avdekke risikoer på et tidlig stadium for å legge til rette for forebyggende tiltak og informere videre sikkerhetsarbeid og designbeslutninger. 

HAZID fokuserer særlig på følgende risikoområder: 

• Eksterne risikofaktorer, som naturhendelser eller ytre påvirkninger

• Risikoer knyttet til planlagte operasjoner, som lasting, lossing eller vedlikehold

• Iboende farlige egenskaper ved utstyr, materialer eller prosesser

Ledeord brukes for å identifisere potensielle farer, og analysen utføres ofte på layouttegning- eller 3D-modell-nivå. 

Hva er en HAZOP-studie? 

En HAZOP-studie (Hazard and Operability Study), også kjent som prosessfareanalyse, er en detaljert og systematisk metode for å identifisere og analysere potensielle farer og driftsmessige avvik i en planlagt eller eksisterende prosess. 

Studien har som formål å: 

• Definere den tiltenkte funksjonen til prosessen eller designet 

• Avdekke avvik fra normal drift ved hjelp av forhåndsdefinerte parametere og ledeord 

• Evaluere hvorvidt prosessen er utformet for å holde driftsparametere innenfor tillatt driftsområde 

Analysen dekker typiske driftsforhold som temperatur, trykk og gjennomstrømning, i tillegg til styringssløyfer og tilhørende kontroll logikk og baseres ofte på rør- og instrumenttegninger (P&IDer). 

Likheter mellom HAZID og HAZOP 

Til tross for sine ulikheter, deler HAZID og HAZOP flere metodiske fellestrekk: 

• Systemet som analyseres deles inn i mindre, håndterbare områder kalt noder (eksempel på node kan være en separator, prosessmodul, eller et system

• Ledeord benyttes systematisk for å identifisere uønskede hendelser, initierende årsaker og konsekvenser

• Konsekvensene vurderes uavhengig av eksisterende sikkerhetsbarrierer, med fokus på påvirkning innenfor områder som helse, miljø, sikkerhet, økonomi og omdømme

• Eksisterende sikkerhetsbarrierer identifiseres og evalueres med hensyn til deres effektivitet og robusthet

• Tiltak foreslås der hvor eksisterende barrierer vurderes som utilstrekkelige eller fraværende

• Analysene gjennomføres som tverrfaglige workshops, der ulike fagdisipliner bidrar med spesialisert kunnskap for en helhetlig vurdering

HAZID og HAZOP – Når er den ene mer nyttig enn den andre? 

Selv om metodikken er lignende, har HAZID og HAZOP ulike bruksområder. Tabellen nedenfor gir en oversikt over hvilken metode man bør bruke. 

HAZID	HAZOP
Identifiserer generelle risikoer, uavhengig av årsak.	Identifiserer risikoer knyttet til prosessavvik og er avhengig av detaljert årsak.
Anbefales i tidlige prosjektfaser for å kartlegge overordnede farer.	Utføres på mer modne design for å sikre prosessikkerhet.
Fokus på eksterne faktorer (f.eks. plassering, kjemikalier og ekstreme værforhold).	Fokus på prosessparametere (f.eks. temperatur, trykk, strømning).
Bruker generelle ledeord (f.eks. "brann", "eksplosjon", "kollisjon").	Bruker standardiserte prosessbaserte ledeord (f.eks. "høy temperatur", "lavt trykk").
Basert på layouttegninger eller 3D-modeller.	Basert på P&IDer og flytskjema (PFD)
Kan bidra til designforbedringer og barrierestyring.	Kan brukes til videre analyser som LOPA (Layers of Protection Analysis).

Konklusjon 

Selv om HAZID og HAZOP har en lignende metodisk oppbygning, har de ulike formål og anvendes på forskjellige stadier av et prosjekt: 

• HAZID benyttes i tidlig fase for å identifisere overordnede risikoer, uansett kilde

• HAZOP er en detaljert prosessanalyse med fokus på å identifisere og håndtere potensielle avvik fra normal drift

Begge metodene gir verdifulle bidrag til risikostyring og økt sikkerhet. Valg av metode bør baseres på prosjektets modenhetsgrad og det spesifikke formålet med analysen. 

Ved riktig bruk kan både HAZID og HAZOP være effektive verktøy for å redusere risiko, enten gjennom tidlig identifikasjon av farer, eller gjennom grundig analyse av prosessikkerhet og driftsavvik.